Norske myndigheter ønsker med dette å informere om norsk lovgivning på området, da forskjeller i landenes lovgivning kan skape uoversiktlige juridiske konsekvenser for barn som blir født som følge av slike avtaler.
Avtaler om surrogati er lovlig i Russland og styres av eget lovverk. Surrogati er ikke bindende etter norsk rett. En slik avtale vil ikke bli anerkjent etter norsk rett som grunnlag for etablering av morskap eller farskap. Eggdonasjon er forbudt og straffbart i Norge. Forbudet innebærer at surrogatmorskap med bruk av egg fra en annen kvinne enn den som skal bære fram barnet ikke kan gjennomføres i Norge.
I følge norsk lovgivning er det kun den kvinne som har født et barn som er barnets juridiske mor. En surrogatmor regnes derfor som juridisk mor til barnet, også i tilfeller med eggdonasjon. Dette betyr blant annet at surrogatmoren blir oppført som barnets mor i alle norske offentlige dokumenter og at hun eventuelt vil kunne få samværsrett og bidragsplikt. Barnet vil kunne ta kontakt med surrogatmoren og vil etter norsk lovgivning ha rett til arv etter henne.
For barn som blir født i utlandet vil farskap kunne fastsettes etter norsk rett, forutsatt at enten mor eller far er bosatt i Norge. Det er surrogatmors eventuelle ektefelle som regnes som far til barnet, uansett biologisk tilknytning. Hvis mor er ugift kan farskap fastsettes ved erkjennelse eller dom. Erkjennelse av farskap krever bl.a. medvirkning og samtykke fra mor og mors eventuelle ektefelle. Farskap fastsatt i utlandet etter utenlandsk lov kan anerkjennes i Norge, dersom fastsettelsen er egnet til å komme istedenfor en norsk avgjørelse. I tilfeller hvor norsk farskap ikke kan etableres vil barnet ikke få norsk statsborgerskap.
I de tilfeller hvor juridisk foreldreskap ikke kan etableres eller anerkjennes etter norsk rett, kan den som ønsker å etablere et rettsforhold til et barn bare oppnå dette ved adopsjon. I et tilfelle der det er inngått avtale om surrogati vil en eventuell adopsjonsprosess være komplisert, tidkrevende og blant annet avhenge av regelverket i barnets fødeland. Hvorvidt det er mulig å behandle en søknad om adopsjon etter norske regler og hvorvidt søknaden kan innvilges, vil derfor være meget usikkert.
På bakgrunn av dette fraråder norske myndigheter at personer bosatt i Norge inngår og gjennomfører avtaler med surrogatmødre i utlandet. Hvis slik avtale allikevel blir inngått, kan barnet komme i en situasjon hvor det ikke får juridisk tilknytning til en norsk forelder og følgelig ikke norsk statsborgerskap eller annen rett til opphold i Norge.