Det har derfor vært mulig å vedta og til dels implementere reformer på en rekke viktige områder. Det partipolitiske landskap har ikke konsolidert seg, og det største partiet, Kommunistpartiet, opplever splittelsestendenser. Enhets-blokken utgjør et solid politisk sentrum som støtter presidenten og hans politikk. Konflikten i Tsjetsjenia fortsetter å vekke bekymring.
Den økonomiske utviklingen er positiv, og BNP-veksten ventes å fortsette. Forhandlingene om WTO-medlemsskap går fremover. Tilnærming til Vesten har gjennomgående vært en sentral faktor i utenrikspolitikken under Putin, men er blitt operasjonalisert og har fått tydeligere profil som følge av 11. september og samarbeidet med USA i ettertid. Med ”Roma-avtalen” besegles et nytt samarbeidsforhold til NATO. Likeledes er EU et sentralt satsingsområde. Man aner konturene av et bevisst forsøk på å la USA- og EU-politikken trekke i samme retning. Parallelt med tilnærmingen til vestlige land og samarbeidsstrukturer, vil man se videreføring av satsingen på SUS-samarbeidet og vektlegging av forbindelsene med land i Golf-området og Asia. Russisk sentralasiapolitikk har fått fornyet kraft i forbindelse med de internasjonale antiterroroperasjonene i Afghanistan. Det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland er preget av en positiv og samarbeidsvillig tone.
Mer utførlig informasjon om markedsmuligheter i Russland kan hentes på Innovasjon Norge portalen. Bruk gjerne linken til høyre.