Politikk
Politisk system: Føderasjon
Statsoverhode: President Dimitrij Anatoljevitsj Medvedjev (president siden 7. mai 2008)
Regjeringssjef: Statsminister Vladimir Vladimirovitsj Putin (siden 8. mai 2008)
Utenriksminister: Utenriksminster Sergei V. Lavrov (innsatt 14. september 2007)
Politiske partier (som stilte til Duma-valget 2007)
|
Navn på parti |
Presidentkandidat |
Oppslutning ved siste valg |
|
Forente Russland |
Dmitrij Medvedjev (ikke partimedlem) |
64,30% 315 seter |
|
Kommunistpartiet (KPRF) |
Gennadij Ziuganov |
11,57% 57 seter |
|
Liberaldemokratene(LDPR) |
Vladimir Zjirinovskij |
8,14% 40 seter |
|
Rettferdige Russland |
Dmitrij Medvedjev (ikke partimedlem) |
7,74 % 38 seter |
|
Russlands Agrarparti |
Dmitrij Medvedjev (ikke partimedlem) |
2,30% |
|
Jabloko |
|
1,59% |
|
Borgerlig styrke |
Dmitrij Medvedjev (ikke partimedlem) |
1,05% |
|
SPS |
|
0,96% |
|
Patrioter av Russland |
|
0,89% |
|
Partiet for Sosial rettferdighet |
|
0,22% |
|
Russlands Demokratiske Parti |
Andrej Bogdanov |
0,13% |
Etter endringer i valgloven av 2005 ble alle Duma-representantene i 2007 valgt fra partilister. Sperregrensen ble hevet fra 5 til 7 %.
Forrige nasjonale valg: Presidentvalg 2. mars 2008, Duma-valg 2. desember 2007.
Neste nasjonale valg: Presidentvalg 4.mars 2012, Duma-valg 4.desember 2011.
Innenrikspolitikk
Vladimir Putin har med sin sterke maktbasis og brede folkelige støtte i over ti år preget russisk innenrikspolitikk. Under Putins styre ble presidentembetet styrket på bekostning av regjeringen, og sentralmakten på bekostning av regionene. Regjeringens hovedrolle har vært å implementere presidentembetets beslutninger. Innsettelsen av Dimitrij Medvedjev som president 7. mai 2008 utgjorde den første regulære maktovertakelsen i Russland i post-kommunistisk tid. Medvedjev utpekte tidligere president Vladimir Putin som sin statsminister. Som statsminister og leder for det dominerende partiet, Forente Russland (Jedinaja Rossija), har Putin stor makt og innflytelse og han har som statsminister gradvis overtatt enkelte av presidentens tradisjonelle oppgaver, herunder utenrikspolitikken. Forente Russland har mer enn to tredjedels (grunnlovs-) flertall i parlamentet. De liberale partiene er sterkt svekket. Etter en periode med redusert oppslutning, kom kommunistpartiet på 2.plass både i lokal – og regionvalgene oktober 2010 og mars 2011, og fremstår nå som hovedopposisjonspartiet.
Sivilsamfunn i Russland er underlagt kontroll gjennom bl.a. skattelovgivning og registreringsbegrensninger, og har relativt liten påvirkning på politiske beslutningsprosesser. De fleste massemedier er underlagt statlig kontroll og / eller selvsensur. Pressedekningen i TV-kanalene framstår i økende grad som ensidig, mens den økonomiske krisen i 2010 åpnet opp for en bred debatt i den trykte pressen om krisens årsaker og behov for reform av det politiske systemet.
Utenrikspolitikk
Russisk utenrikspolitikk er basert på prinsippet om multipolaritet – dvs. samarbeid med en rekke ulike partnere parallelt. Russiske myndigheter har vært opptatt av å vise at landet nå har lagt den vanskelige perioden på 1990- og 2000-tallet bak seg, og at Russland igjen er en stormakt med globale ambisjoner. Russisk utenrikspolitikk de senere årene vært dels selvhevdende og til tider konfronterende, dels pragmatisk og konsensussøkende. I etterkant av konflikten med Georgia i 2008 og den økonomiske krisen har russiske myndigheter lagt vekt på å bedre relasjonene til en rekke europeiske land. Dette er nært knyttet til president Medvedevs initiativ for å modernisere den russiske økonomien. Et godt forhold til USA, EU og viktige europeiske land og en mindre konfrontatorisk linje i utenrikspolitikken ses på som en nødvendighet for at denne politikken skal bli en suksess. EU er en viktig økonomisk samarbeidspartner. Russland har særlig nære forhold til Tyskland, Italia og Frankrike, mens flere av de nye EU-medlemmene står fjernere fra Russland. Spørsmål om visum, menneskerettigheter og energispørsmål er viktige temaer i forhold til EU. G8/G20-samarbeidet, spesielt i energispørsmål, utgjør et viktig forum for russiske interesser. Det bilaterale forholdet til USA står i en særstilling, og gjennom ”reset-prosessen” initiert av president Obama i 2009 har forholdet fått et positivt løft. USA og Russland står nært sammen i kampen mot terrorisme og ikke-spredning av atomvåpen. I 2010 ble landene enige om en ny START-avtale, og det er økt samarbeid om Afghanistan og Iran. Russland legger stor vekt på FN og Sikkerhetsrådet der Russland er permanent medlem. Moskva samarbeider også nært med India og Kina, spesielt på det økonomiske området.
Samveldet av uavhengige stater (SUS) er en hjørnesten i russisk utenrikspolitikk. Samarbeidet er nært på viktige områder som økonomi, sikkerhet, energi og samferdsel. Russland ser fortsatt regionen som sin legitime interessesfære, og ønsker å opprettholde den tradisjonelle dominansen landet har i mange av nabolandene. Militærkonflikten mellom Russland og Georgia i 2008 demonstrerte at Russland er villig til å sette makt bak politiske krav overfor sine nære naboer. Moskva ser på samarbeidet i de regionale sikkerhetsorganisasjonene Collective Security Treaty Organisation (CSTO) og Shanghai Cooperation Organisation (SCO), og det økonomiske samarbeidet innen SUS og EurAsEC som viktige redskap for å befeste sin stilling i regionen, og søker å styrke og videreutvikle disse.
En tollunion mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland ble lansert i 2009 og trådte i kraft med ny felles tolltariff 1. Januar 2010 og felles tollterritorium fra 3. Juli samme år. Det er enighet om å etablere ett felles økonomisk område fra 1. Januar 2012. Det felles området vil ha fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Russland håper å avslutte sine WTO-forhandlinger i løpet av 2011, noe som kan bety at Russland kan bli WTO-medlem i 2012.
Norges ambassade i Moskva og konsulater i Russland
Kgl. Norsk ambassade, Posol’stvo Korolevstva Norvegija
Ulitsa Povarskaja 7, 131940 Moskva
Metro (t-bane st.) Arbatskaja (lyseblå linje)
Tel: +7 495 933 14 10
Faks: +7 495 933 14 11 (fra Russland) / +7 495 933 14 12 (fra utlandet)
E-post: emb.moscow@mfa.no
Internett: www.norvegia.ru
Generalkonsulatet i St. Petersburg
Nevskij prospekt 25, 191186 St.Petersburg
Tel: +7 812 336 64 23 (12.00-13.00)
Faks: +7 812 336 64 22
E-post: cons.gen.stpetersburg@mfa.no
Generalkonsulatet i Murmansk
Ulitsa Sofji Perovskoj 5, 183038 Murmansk
Tel: +7 8152 400 600
Faks: +7 8152 457 451
E-post: cons.gen.murmansk@mfa.no
Kgl. norsk honorært konsulat, Arkhangelsk
Ul. Pomorskaja, 16
163000 Arkhangelsk, Russland
Honorær konsul i Arkhangelsk er Andrej Sjalev.
Telefon: +7 8182 65 10 43
E-post: arkhangelsk@barents.no
Russlands ambassade i Norge
Den russiske føderasjons ambassade
Drammensveien 74, N- 0244 Oslo
Tel.: (+47) 22 55 32 78; 22 44 06 08
Fax: (+47) 22 55 00 70
E-post: rembassy@online.no
Internett: www.norway.mid.ru
Medlemskap i internasjonale organisasjoner
Russland har stort sett tatt over Sovjetunionens tidligere medlemskap, og er på det nåværende tidspunkt medlem av (bl.a.) følgende internasjonale/regionale organisasjoner: FN, FNs sikkerhetsråd, OSSE, Europarådet, SUS (Samveldet av Uavhengige Stater), ASEAN (dialogpartner), EBRD, G-8, G-20, IAEA, IBRD, IMF, Interpol og WHO.
Russiske offisielle nettsteder:
Den russiske stats offisielle portal: www.gov.ru
Presidentembetet: www.kremlin.ru
Statsdumaen: www.duma.gov.ru
Utenriksdepartementet: www.mid.ru